BlixBlog

Marianne Egeland gjev eit bidrag til biografi-debatten i Aftenposten i dag (papirutgåva, den tabloide du veit), under overskrifta "Et produkt av sin tid." Innhaldet er for så vidt ikkje overraskande, Egeland har vore inne på liknande tankar i mange publikasjonar. Biografar i morgon vil sikkert stille andre spørsmål og finne andre samanhengar enn biografane i dag. Men Egeland sin "biografiske formel" skal eg referere. Den er til ettertanke:

Det dreier seg om pose- og-sekk-biografier hvor biografen søker den beste av alle verdener: både opptre som respektert, etterprøvbar formidler av virkelighet og forbeholde seg retten til å bruke fiksjonens virkemidler for å omgjøre mylderet av fakta til en lesbar fortelling uten at det skal gå ut over troverdigheten.

Dagens pose-og-sekk-biografi om forfattere består av liv og tid – eventuelt kontekst om man vil være mer trendy – pluss psykologi og fortelling, minus verk – eller i hvert fall sentrale deler av det. Faktorenes orden i denne formelen kan endres etter behov og splittes opp i underelementer. Mon tro om den ikke passer på Kolloens Hamsun også?

Den viktigaste kritikken mot Kolloens Hamsun-biografi har vore at Hamsuns litterære verk får for liten plass. Eg får eit problem sjølv her: Eg vil gjerne nytte Elias Blix sine briller for å få innblikk i ei tid med store sosiale, kulturelle, religiøse og politiske endringar. Det kan vere interessant, men, som Egeland seier: "Ironisk er det selvsagt at diktverket som opprinnelig vekket interessen for livet, dermed kan fremstå som mindre viktig."

Den perfekte biografi.
Send ein kommentar.