9.9.03
Dagens Blix
Eg gjeng i Faare, kvar eg gjeng. / For Satan med si Snara
So tidt i Vegen seter Steng, / Kvar helst eg fram vil fara.
Hans arge Raad og List / Meg leider lett i Mist;
Eg difyr saart til Varsemd treng. / Eg gjeng i Faare, kvar eg gjeng.
-------------------------------
Nokre Salmar, gamle og nye II, Christiania: Det norske Samlaget, 1870
"Jeg gaaer i Fare, hvor jeg gaaer" er ein av dei mest populære Brorson-salmane. I Nokre Salmar er dette den første av tre under overskrifta "Trengsla og Trøyst".
Redigering av salmebøker er eit kapittel for seg. Tradisjonelt var hovudinndelinga etter kyrkjeåret. Kvar sun- og helgedag hadde sine salmar. Når pretensjonane om ei fullstendig nynorsk kyrkjesalmebok vert tydelege, det vil seie med fjerde utgåva av Nokre Salmar (1891), skal Blix og gjennomføre ein slik disposisjon. Men i dei tidlegare utgåvene er disposisjonen tematisk. Det er interessant at den nyaste kyrkjesalmeboka, Norsk Salmebok (1985), har forlate kyrkjeårsprinsippet og gått over til ein tematisk disposisjon, mellom anna med eit avsnitt med overskrifta "Trengsle og trøyst" (salmane 455-478).
Oppdatering 16.09.2003: Den samiske kyrkjesalmeboka Gir'ko-sal'bmagir'ji (1957) "er ordnet saklig etter innholdet. Slik er den en viktig forløper for den nye norske salmeboken" (Arne J. Eriksen, "Salmebokutgaver og -utkast i norsk kirkehistorie," En ny sang for Herren, Oslo 1981, s. 151).
Send ein kommentar.
Gårsdagens Blix.
So tidt i Vegen seter Steng, / Kvar helst eg fram vil fara.
Hans arge Raad og List / Meg leider lett i Mist;
Eg difyr saart til Varsemd treng. / Eg gjeng i Faare, kvar eg gjeng.
-------------------------------
Nokre Salmar, gamle og nye II, Christiania: Det norske Samlaget, 1870
"Jeg gaaer i Fare, hvor jeg gaaer" er ein av dei mest populære Brorson-salmane. I Nokre Salmar er dette den første av tre under overskrifta "Trengsla og Trøyst".
Redigering av salmebøker er eit kapittel for seg. Tradisjonelt var hovudinndelinga etter kyrkjeåret. Kvar sun- og helgedag hadde sine salmar. Når pretensjonane om ei fullstendig nynorsk kyrkjesalmebok vert tydelege, det vil seie med fjerde utgåva av Nokre Salmar (1891), skal Blix og gjennomføre ein slik disposisjon. Men i dei tidlegare utgåvene er disposisjonen tematisk. Det er interessant at den nyaste kyrkjesalmeboka, Norsk Salmebok (1985), har forlate kyrkjeårsprinsippet og gått over til ein tematisk disposisjon, mellom anna med eit avsnitt med overskrifta "Trengsle og trøyst" (salmane 455-478).
Oppdatering 16.09.2003: Den samiske kyrkjesalmeboka Gir'ko-sal'bmagir'ji (1957) "er ordnet saklig etter innholdet. Slik er den en viktig forløper for den nye norske salmeboken" (Arne J. Eriksen, "Salmebokutgaver og -utkast i norsk kirkehistorie," En ny sang for Herren, Oslo 1981, s. 151).
Send ein kommentar.
Gårsdagens Blix.
Kommentarar:
