BlixBlog

Det finst mange vitnemål om kva Blix-salmane har hatt å seie for folk. Her er eit far min sende meg:

Et par ganger traff jeg journalist Fredrik Ramm i tukthuset. Han var kanskje litt uforsiktig. Han snakket rett ut fra leveren, det var aldri tvil om hvor han sto. Men det skulle ikke lette hans opphold der. En dag mot slutten av 1942 leverte han meg en lapp, med første verset av en salme han ville ha bragt videre "til alle nordmenn - nå eller senere":

"Gamleåret seig i hav,
Siste dag i dauden bleikna;
Men i aust det atter kveikna,
Nyfødd sol stod upp or grav.
Ljoset fram or myrkret stiger
Som på fyrste skapingsdag,
Sol og dag er fødd til siger,
Myrkret dømt til nederlag".

Andre gangen jeg traff ham, kunne jeg se at det gikk nedover med ham, han bad meg sende videre en nyttarshilsen 1942-43 til "alle nordmenn hjemme", fra ham, med salme 116 av David. Senere fikk vi beskjeden om at han var død i Odense på veien nordover.

Sverre Løberg, Det jeg husker best (Oslo: Aschehoug, 1966), s. 143

Og for oss unge, som ikkje har eigne minne om desse to motpolane:

Fredrik Ramm (1892–1943) var journalist, nyhenderedaktør i Morgenbladet (men likevel tydeleg antifascist), omvend gjennom Oxford-vekkinga (han stod Ronald Fangen nær), berykta i kulturradikale krinsar for artikkelen om bokhausten 1931 med tittelen "En skitten strøm flyter ut over landet", men her: tukthusfange i Hamburg under krigen, på grunn av den skarpe pennen sin.

Sverre Løberg (1905–76) var radikal typograf,motstandsmann, medfange av Ramm i Tyskland, arbeidarpartipolitikar (Stortinget 1945-1969) og hauk i rettsoppgjeret etter krigen.

Send ein kommentar.