BlixBlog

Mykje interessant i siste Dag og Tid. Mellom anna har Tiril Rem, for tida busett i Finnmark, ei lita "Nordliste" på "Innsida" si - altså ei ordliste "for dei som kjenner seg kalla til det høge nord, eller berre ynskjer å setje seg inn i den lokale dialekten". Mykje nyttig her, men slike ordlistedefinisjonar kan lett bli for snaue. Når ho til dømes skriv

"Han": Ikkje "den rette", men vêret: Han er fin i dag.

er det naudsynt med ei lang presisering. Følgjande er henta frå Edmund Edvardsen, Den gjenstridige allmue: Skole og levebrød i et nordnorsk kystsamfunn ca. 1850-1900:

"Bar han imot", sa fiskeren om (mot-)strømmen, "bar det så og sei ikkje fram."

Denne kategorien "Han" (og "Det") som fiskere i sine beretninger seg imellom stadig refererer til, hva står den for - og hva kan vi forstå med den, i denne analysen?

Snart heter det "Han" om havet: "Han va grov sjø", "Han va svart hav." Snart heter det "Han" om fisken: "Han va ful i dag", "Han va som besett å ta i", "Men plutselig va han borte." Snart heter det "Han" om vind og vær: "Han va stygg", "Han va fin". Snart heter det "Han" om igår, og om imorgen: "Kor det går?" Snart yter "Han" motstand, snart hjelper "Han" til.

Med andre ord: i "Han" ligger overraskelsen. Men "Han" legger også anledninger tilrette. Menneskets innsats består i å finne ut av "Han" og "Det". Både gjensyn og gangsyn står i gjeld til "Han". Levebrød er i siste omgang utkomme av samspillet med "Han". Det rette øyeblikk er nettopp øyeblikket hvor "Han" og fiskeren begge viser seg fra sin beste side: "Han" kommer min tilegnelse imøte.

Om "Han" utlegges som Vårherre, Naturen eller Skjebnen osv. er et spørsmål av mindre interesse her. Der skolen og presten ville snakke om Vårherre, ville kanskje ateisten snakke om naturen. I denne analysen er "Han" mangelen på instinkt eller tilstedeværelsen av bevissthet: Når kystboeren (når mennesket) ikke sitter inne med instinktets bevisstløse ordninger, må han skaffe seg sine egne. "Han" blir fiskerens frihet, forutsetningen for varigheten og for nødvendigheten av overveielse. Og kulturen blir det alternative "instinkt" som modifiseres underveis.

Sidan eg er teolog, og det er sundag, skulle eg kan hende kjent meg kalla til å etablere ein preikestol her. Men eg let det vere, eg skal heller anbefale (eg veit det er eit dårleg nynorskord, men gje meg eit betre) boka til Edvardsen - noko så uvanleg som ei pedagogisk avhandling med kultstatus.