3.9.04
KRL
Vårt Land hadde 02.09.2004 ein større presentasjon av arbeidet til Sidsel Lied, som eg nemnte før helga:
Les meir.
På basis av dybdeanalyser av fire elevers KRL-besvarelser gjennom halvannet år, mener Lied å kunne fastslå at faget der ulike livssyn får framstå i likeverdig dialog, ikke truer livssynsidentiteten som elevene har med seg hjemmefra. Tvert imot konkluderer hun i sin analyse med at ungdom står trygt plantet i sin egen hverdags-virkelighet når de møter fortellinger fra andre livssynstradisjoner enn den de selv er oppdratt i, og at denne forankringen gjør møtet stimulerende snarere enn forvirrende.Solskinshistorie om KRL-faget, altså. Her er nok eit og anna å diskutere. Primærmaterialet for avhandlinga er kvalitative analysar av elevtekstar frå berre fire elevar. Det kan vel vere bruk for fleire stemmer i koret. Men det er blitt ein svært interessant rapport frå klasserommet, sjølv om eg har ei kjensle av at Sidsel har vore fluge på veggen i rom hos meir enn vanleg reflekterte lærarar.
---
– Det er tydelig at primærsosialiseringen er sterk. Familien er et filter og skaper tolkningsrammene for stoffet eleven møter i KRL-timene, sier Lied som mener hennes funn er relevant i møte med protester mot KRL-faget, for eksempel fra muslimske foreldre som i sin tid gikk til søksmål for å hindre at barna måtte delta i det de så som et skadelig, pluralistisk undervisningsopplegg.
– Møtet med fortellinger fra andre livssynstradisjoner skaper respekt og toleranse hos elevene, men ingenting skaper entusiasme og engasjement som fortellinger fra egen tradisjon, sier Lied.
Les meir.