24.10.04
Meir Hamsun
og meir Kolloen: Meldingar kjem i bøtter og spann, men den eg har hatt mest glede av er nok Terje Borgs i Vårt Land. Den begynner slik:
Kolloen er i tillegg gjest i den karakteristiske Vårt Land-spalta "Min tro" i går. Den empatiske ingressen til dette intervjuet går slik:
Les meldinga.
Les intervjuet.
En vårdag for 4 år siden kjører Ingar Sletten Kolloen de lange rulletrappene fra Stortinget t-banestasjon opp til dagslyset på Karl Johan. Han tenker på Knut Hamsuns slips under Nobelmiddagen i 1920.Ei empatisk Kolloen-lesing, med andre ord. Synd at redaksjonen har overspela poenget, gjennom å slå opp på første side at Kolloen får "smake egen medisin". Teksten tapte mykje på det.
På vei over Egertorget stopper han og åpner veska som han bærer på. Sist han sjekket at prosjektbeskrivelsen lå i det midterste rommet, satt han på t-banen.
Han er nervøs og spent. Hans yngste datter ønsket ham lykke til i dag morges. Hun hadde puttet et rødt eple i jakkelommen hans. Han spiste det på toget fra Lillehammer.
I dokumentmappen ligger også en bok han har skrevet. Den kritikerroste Tor Jonsson-biografien fra året før. Han hadde kikket i den på toget. Lest sine egne ord om ulykkelige, mystiske Jonsson.
Han hadde tenkt: De ordene er gode nok. De ordene kan ta på seg større oppgaver.
Kolloen er i tillegg gjest i den karakteristiske Vårt Land-spalta "Min tro" i går. Den empatiske ingressen til dette intervjuet går slik:
Halvannen time er passert. Ingar Sletten Kolloen er kommet til romertall fire i den disposisjon han har lagt til grunn for å la seg intervjue av Vårt Land om sin tro: Modne år, heter punktet. Han er blitt familiefar. «Min tro» er blitt «vår tro».Før den tid har han mellom anna handsama oppveksten sin i Kvam i Gudbrandsdalen. Opphavet til "bygdedyr-debatten" har mykje godt å seie om den, inkludert bedehuset. Eg kjenner meg forresten godt att i desse traktene, vi vikarierte som prestefolk i Nord-Fron eitt år.
Les meldinga.
Les intervjuet.