BlixBlog

Den første definisjon Elias Blix støytte på av begrepet "salme," er å finne i H. J. Thue, Læsebog i Modersmaalet for Norske og Danske (Kristiania: Wulfsberg, 1846). På Tromsø seminar hadde dei Thues lesebok i andre og siste klasse, det vil for Elias Blix sin del seie skoleåret 1854-1855. Stoffet i boka er strukturert etter sjanger, men på hyperformalistisk vis og med svært mange kategoriar og underkategoriar. Salmen er handsama under rubrikken "lyrisk Poesi," ikkje under "didaktisk Poesi". Det er interessant, eg trur ikkje Kingo eller andre luthersk-ortodokse teologar ville tenkt på same måten. No er det kjenslene som står i fokus, ikkje kunnskapen. Dette er romantikken i full bløming. I teologien er det særleg Friedrich Schleiermacher (1768-1834) som introduserer den tanken at teologi mest har med religiøse kjensler å gjere.

Det aktuelle avsnittet hos Thue lyder slik (s. 25-26):

--- saa er det ved den anden Gren af den subjektive Poesi, den lyriske, selve Følelserne, der udgjøre det poetiske Stof.

Den lyriske Poesi er det umiddelbare Udtryk i Sproget for idealiserede (eller til Ideer ophøiede) Følelser, det poetiske Afpræg af et bevæget og begeistret Gemyt.
---
Stoffet for den religiøse Sang eller Psalmen er Følelserne, der vækkes ved Betragtningen af Guds Storhed, Menneskets Forhold til ham, Religionens trøsterige Lærdomme og den religiøse Betydning af visse Livs- og Naturforholde. Varm kristelig Følelse, Fromhed og Simpelhed ere Egenskaber, som ikke bær savnes ved Psalmen.

Det ser ikkje ut til at Elias Blix sin poetiske praksis har teke skade av Thue. Salmane lever nok opp til krava i siste setning. Men å redusere dei til kjensleprodukt av Thues modell, ville vere å gjere dei urett.