BlixBlog

Over til noko viktigare enn nynorsk nettporno: I morgon disputerer Rolf Furuli for graden dr. artium ved HF-fakultetet i Oslo, på avhandlinga A New Understanding of the Verbal System of Classical Hebrew: An Attempt to Distinguish Between Semantic and Pragmatic Factors. Her er pressemeldinga frå fakultetet:

Etter mer enn hundre år med forskning har man ikke klart å komme fram til en forståelse av verbsystemet i klassisk hebraisk som kan forklare alle de funksjoner verbene har. I avhandlingen A New Understanding of the Verbal System of Classical Hebrew An Attempt to Distinguish between Semantic and Pragmatic Factors presenterer Rolf J. Furuli en helt ny forståelse av hele verbsystemet, som er helt annerledes enn de tradisjonelle oppfatninger.

Ved bruk av moderne datateknikk og nye språklige analysemetoder har Furuli over en periode på ti år studert og analysert 79 574 verb i Det gamle testamentes hebraisk tekst, i Dødehavsrullene og i andre gamle hebraiske dokumenter. Derved har for første gang den totale forekomst av verb i klassisk hebraisk blitt analysert i samme studie. Målet har vært å finne konjugasjonenes iboende mening, og på grunnlag av denne å kunne forklare deres funksjoner. Konklusjonen er at hebraisk bare har to konjugasjoner og ikke fire, som er universelt antatt, og disse to blir gitt nye definisjoner.

Hvis konklusjonene i avhandlingen blir akseptert, vil det bety at det er behov for å oversette flere tusen verb i Det gamle testamente på en annen måte enn det som er gjort i 1978/85-utgaven av Bibelen. Mange verb som er oversatt med fortid, bør oversettes med nåtid, og andre verb som er oversatt med fortid eller nåtid, bør oversettes med framtid. Dessuten bør modalitet, som uttrykker ønske og vilje, få en bredere plass i teksten.

Rolf er ein gammal kjenning frå mellomfagsstudiet mitt i hebraisk for tjue års tid sidan. Eg er på veg til prøveforelesninga nett no.

Roald Helgheim har gjort eit halvhjarta forsøk på å begripe emnet i siste Dag og Tid (ikkje i nettutgåva. Det gjer ikkje noko om du går glipp av den artikkelen ...). Det skal bli artig å høyre reaksjonane til opponentane. Rolf har rett i at dei hebraiske verbformene ikkje først og fremst uttrykkjer ulike tidstrinn. Det er ikkje noka ny oppdaging. Men ingen har hittil greidd å forklare bruken av dei hebraiske verbformene 100 % tilfredsstillande, så det er ei svært ambisiøs oppgåve han har teke på seg. Eg har ein mistanke om at vi vil få høyre innvendinga "sirkelargumentasjon" eit par gonger i morgon.

Det har vore disputert over eit liknande emne ein gong tidlegare ved Universitetet i Oslo. Onsdag 18. desember 1889 disputerte cand. theol. Jørgen Alexander Knudtzon på avhandlinga Om det saakaldte perfektum og imperfektum i hebraisk. Opponentar var professorane Elias Blix og Alexander Seippel.