BlixBlog

Morgenbladet har ei stor Ibsen-dekning denne helga. Lasse Midttuns intervju med biografen Ivo de Figueiredo er visst tilgjengeleg for alle. For å lese meldinga til Ståle Dingstad må du vere abonnent. Nokre utdrag:

Kildearbeidet er etter min oppfatning det viktigste ved boken. Det viser en bred orientering, stor nøyaktighet og godt skjønn.
...
Nå kan man ikke få med seg alt i en biografi. Det er heller ikke målsettingen. Her og der kunne derfor gjerne de mørke flekkene forblitt mørke. Men der biografen ikke har gode nok kilder, ser han ingenting i veien for å supplere med gamle myter. Og der han har gode kilder, går han likevel ikke av veien for å holde fast ved mytene. Det synes jeg er problematisk.
...
Ivo de Figueiredo er best som historiker. Som litteraturhistoriker er han mindre selvstendig, henvist til Ibsenhåndboken og andre sekundære kilder. De to viktigste kildene til Ibsens dramatikk utelater han helt. Det er Holbergs dramatikk og tidens aviser.
...
En biografi kan aldri si alt. For denne biografen gjelder det likevel å si så mye som mulig – til så mange som mulig.
Ut fra forestillingen om å gi noe til alle, må man innrømme at han har lyktes. Ivo de Figueiredo er Ibsen-forskningens svar på John Carew: Med spisskompetanse som historiker har han levert en faglig og folkelig fremstilling som kan sjarmere i alle miljøer. Og på sikt, det vil si når neste bind foreligger, kan han sikkert skyve Michael Meyers biografi over sidelinjen og ta opp konkurransen med historikeren og Ibsen-biografen fremfor noen – Halvdan Koht.