BlixBlog

I Dagbladet laurdag 18. februar skriv universitetsbibliotekar Bredo Berntsen om "Karikatur og sensur". Sitat:

Våre fremste karikaturtegnere gjennom tidene - Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix - opplevde imidlertid de tyske myndighetenes misbilligelse da de tegnet i det briljante bladet Simplicissimus som ble grunnlagt i 1896. Det ble ledet av Thomas Theodor Heine som samlet rundt seg en stab av ypperlige tegnere og skribenter. Heine selv ble fengslet så ofte - blant annet for majestetsfornærmelse - at han måtte ta i bruk sin bror som «Sitzenredakteur».

Så er Ragnvald Blix dregen inn i debatten om Muhammad-karikaturane.

Vel, når sant skal seiast, var ikkje Berntsen først ute. Både Fædrelandsvennens Finn Holmer-Hoven (10.02.06) og VG (08.02.06) var tidlegare.

No er ikkje religion noko spesielt hyppig tema hos Ragnvald Blix, men det førekjem. Ein og annan jøde spelar ei rolle i utkanten av dei skarpe antinazistiske teikningane frå siste verdskrig. Eit knippe andre, for den som greier å ta tidskoloritten (frå Simplicissimus 1909-1911):

RELIGIONSUNDERVISNING VED DET ENGELSKE HOFF (konge med slåbrok og langpipe til religionsundervisande prest): "De får ikke innprente den unge prinsessen vår religion så dypt at det blir vanskelig for henne å gå over til en annen når hun gifter seg".

OM BARNEDÅPEN (lærar til skoleklasse): "Hva gjør nu en kristen mor, som vil sørge godt for sitt lille barn, før noe annet, - nå, Else?"
"Hun stevner faren for underholdningsbidrag."

PASTOREN PÅ EKTESKAPSMARKEDET: "Denne damen tror jeg ville være et passende parti for herr pastoren. Hun er riktignok fattig, men meget from." "Kjære venninne, skaff meg heller en rik, ugudelig en, så jeg kan ha gleden av å omvende henne!"

Og ein svært tidstypisk, frå 1935:
OXFORDISME. "Elskede, jeg er så lykkelig - jeg har bekjent offentlig at jeg har bedradd deg --"
(Tok du den? I så fall må du kjenne litt til eit viktig fenomen i mellomkrigstidas kyrkjeliv her i landet, den såkalla Oxfordrørsla.)

Mitt yndlingssitat frå Ragnvald Blix gjeld likevel hans fars gode ven, Oslo-biskopen Anton Chr. Bang:

Da den svensk-norske kirke i Paris skulle feire 100 års jubileum, kom biskop Bang ditned. Chr. Krohg ville intervjue ham [for Verdens Gang[, men ble ikke sloppet inn. Han kom til meg og beklaget seg. "De kjenner ham jo godt, kan De ikke oppsøke ham og spørre ham ut?" Jo da, jeg slapp inn og ble mottatt hjertelig og uten mistanker. Siden gikk jeg hjem og tegnet ham og ga Krohg karikaturen. Bang var ingen vakker mann.

Så kom Verdens Gang med 2 intervjuer, det første var undertegnet Chr. Krohg, og der sto bare at biskopen ikke hadde villet motta ham, derfor sendte han Blix i stedet. Det annet, også skrevet av Krohg, var undertegnet Ragnvald Blix. Det var et langt frekt intervju, ikke et sant ord.

Men Bang var en overlegen mann. Da jeg noen tid etter traff ham på gaten i København, og han vennlig spurte hva jeg bestilte der og jeg, som sant var, svarte at jeg karikerte danske diktere, ønsket han meg guds velsignelse hertil.

Blix: En kavalkade gjennom 50 år (Oslo: Dreyer, 1952),15-16