<$BlogRSDUrl$>

15.1.08

Brevbrenning 

"Brenn mine brev! Eg tar ikkje nasjonalt ansvar."

Punchline for Gryttenforelesninga, opningsarrangementet i serien "Forfattarforelesninga" på Litteraturhuset i Oslo i regi av Norsk Forfattersentrum. Biografihatar Frode Grytten skal ha halde ei gneistrande førelesing sist laurdag, 12. januar, og debatten er i full gang. Grytten har karakterisert biografien som "dei intellektuelles Se og Hør". Etter referata å dømme legg Grytten seg på ei linje som ligg nær Roland Barthes, han som talar om "forfattarens død". Vel, Grytten er kanskje meir verkorientert der Barthes er lesarorientert. Død over forfattaren, leve verket. Temperaturen er altså upåklageleg, men det er vel ein viss fare for at debatten hamnar i sekken med gjensidig personutskjelling. Den er for viktig til det. Det lar seg skilje ut minst to interessante temata for vidare diskusjon.

a) Det eine er det evige spørsmålet liv og verk. Tilfører kunnskap om forfattarens liv noko som helst til lesinga av verket? I tilfelle, kva?

b) For det andre: Sjølv om den siste årgangen norske biografiar på ingen måte kan karakteriserast som tabloid (ein kan forstå at Sigrun Slapgard er fornærma), kan det vere grunn til kritiske spørsmål mot forlag og presse. Dagens oppsummering i Dagsavisen er ganske god, og eg siterer eit par vituge synsarar til slutt:
Mediekritikk
Selv om forfatterne Dagsavisen har snakket med forsvarer sjangeren de opererer innenfor, er det flere av dem som er enige i Frode Gryttens kritikk av medienes jakt på «skandaleoppslag» basert på avsløringer i biografier.

– Jeg har ingen problemer med å slutte meg til kritikken av et system hvor forlag og media gjør om biografiene til en slags avansert avsløringsjournalistikk. Det drar sjangeren ned i søla, sier Ivo de Figueiredo.

– Det er massemediene som bruker biografier til å lage «sensasjoner», ikke biografiene som er sensasjonelle i seg selv. Biografien er en høyverdig litterær sjanger i Norge, sier Bomann-Larsen.

– Da jeg lanserte Jakob Sande-biografien var det påfallende mange journalister som spurte om jeg hadde «noe sensasjonelt» å fortelle. Ingen spurte om jeg hadde «noe nytt», eller «noe interessant». De ville bare ha skandaler, forteller Ove Eide.
# lagt inn 15.1.08 0 kommentarar
Skriv ein kommentar
Send innlegget til nokon du kjenner

Kommentarar:

Skriv ein kommentar

This page is powered by Blogger. Isn't yours?