15.1.08
Brevbrenning
"Brenn mine brev! Eg tar ikkje nasjonalt ansvar."
Punchline for Gryttenforelesninga, opningsarrangementet i serien "Forfattarforelesninga" på Litteraturhuset i Oslo i regi av Norsk Forfattersentrum. Biografihatar Frode Grytten skal ha halde ei gneistrande førelesing sist laurdag, 12. januar, og debatten er i full gang. Grytten har karakterisert biografien som "dei intellektuelles Se og Hør". Etter referata å dømme legg Grytten seg på ei linje som ligg nær Roland Barthes, han som talar om "forfattarens død". Vel, Grytten er kanskje meir verkorientert der Barthes er lesarorientert. Død over forfattaren, leve verket.
a) Det eine er det evige spørsmålet liv og verk. Tilfører kunnskap om forfattarens liv noko som helst til lesinga av verket? I tilfelle, kva?
b) For det andre: Sjølv om den siste årgangen norske biografiar på ingen måte kan karakteriserast som tabloid (ein kan forstå at Sigrun Slapgard er fornærma), kan det vere grunn til kritiske spørsmål mot forlag og presse. Dagens oppsummering i Dagsavisen er ganske god, og eg siterer eit par vituge synsarar til slutt:
Punchline for Gryttenforelesninga, opningsarrangementet i serien "Forfattarforelesninga" på Litteraturhuset i Oslo i regi av Norsk Forfattersentrum. Biografihatar Frode Grytten skal ha halde ei gneistrande førelesing sist laurdag, 12. januar, og debatten er i full gang. Grytten har karakterisert biografien som "dei intellektuelles Se og Hør". Etter referata å dømme legg Grytten seg på ei linje som ligg nær Roland Barthes, han som talar om "forfattarens død". Vel, Grytten er kanskje meir verkorientert der Barthes er lesarorientert. Død over forfattaren, leve verket.
- "Biografier ødelegger for diktningen" (Dagbladet var der. Tor Bomann-Larsen er ikkje utan vidare samd. 13.01.07)
- "Biografier dreper litteraturen" (Dagsavisen var der òg. Sex sel. 13.01.07)
- "Se og hør for intellektuelle?" (Og Aftenpostens Knut Olav Åmås, sjølvsagt. Han er begeistra, men usamd. 13.01.07)
- "Misforstått biografi-kritikk" (Grytten er på villspor, meiner Hans Fredrik Dahl i Klassekampen. 14.01.07)
- "Banal tilnærming" (Grytten undervurderer lesaren, meiner Anders Heger i Klassekampen. 15.01.07. Det er Sigrun Slapgard som er tillagt ordet "banal")
- "Latterlig utspill" (Jørgen Sandemose i Dagbladet. 15.01.07. Sigrun Slapgard synest kritikken er for "enkel", og Olav Vesaas har større tru på biografiar enn Grytten.)
- "Grytten er arrogant" (Sigrun Slapgard, no i Dagsavisen. 15.07.07)
a) Det eine er det evige spørsmålet liv og verk. Tilfører kunnskap om forfattarens liv noko som helst til lesinga av verket? I tilfelle, kva?
b) For det andre: Sjølv om den siste årgangen norske biografiar på ingen måte kan karakteriserast som tabloid (ein kan forstå at Sigrun Slapgard er fornærma), kan det vere grunn til kritiske spørsmål mot forlag og presse. Dagens oppsummering i Dagsavisen er ganske god, og eg siterer eit par vituge synsarar til slutt:
Mediekritikk
Selv om forfatterne Dagsavisen har snakket med forsvarer sjangeren de opererer innenfor, er det flere av dem som er enige i Frode Gryttens kritikk av medienes jakt på «skandaleoppslag» basert på avsløringer i biografier.
– Jeg har ingen problemer med å slutte meg til kritikken av et system hvor forlag og media gjør om biografiene til en slags avansert avsløringsjournalistikk. Det drar sjangeren ned i søla, sier Ivo de Figueiredo.
– Det er massemediene som bruker biografier til å lage «sensasjoner», ikke biografiene som er sensasjonelle i seg selv. Biografien er en høyverdig litterær sjanger i Norge, sier Bomann-Larsen.
– Da jeg lanserte Jakob Sande-biografien var det påfallende mange journalister som spurte om jeg hadde «noe sensasjonelt» å fortelle. Ingen spurte om jeg hadde «noe nytt», eller «noe interessant». De ville bare ha skandaler, forteller Ove Eide.