BlixBlog

"Politikerne synger inn partisjelen", melder NRK, med Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning som ekspert:

Det synges i samtlige norske partier, med unntak av Fremskrittspartiet. Og det sier også litt om partikulturen, mener statsviteren og samfunnsforskeren.
At det ikke synges i Frp har nok med medlemmenes bakgrunn og forankring å gjøre. Andre partier har større tilhørighet i miljøer med sterk sangtradisjon, sier Saglie.
Partiene i sentrum og på venstresiden synger mest, men også Høyre-folk stemmer i en gang iblant. I allsangen finner vi spor etter Høyres konservative arv. Landsmøtet i 2005 ble for eksempel innledet med Ja, vi elsker og avsluttet med Gud signe vårt dyre fedreland, sier han.

Tenkte vi det ikkje. BlixBlog får med dette stadfesta enda ein fordom om Framstegspartiet. Forsamlingar som ikkje syng er triste greier. At eit Høgre-landsmøte sluttar med ein nynorsk salme, derimot, er kan hende eit teikn på at verda går framover. Dette ville vore utenkjeleg i Elias Blix si levetid. Den sosialistiske songtradisjonen blir sjølvsagt kommentert. Eg registrerer at færre og færre syng Internasjonalen, snart er det berre musikkorps og instrumentalversjonar 1. mai. I KrF står jo songen sterkt. Men kor blei det av Venstre?