BlixBlog

Del en følger Elias Blix fra fødselen i Gildeskål til seminaret i Tromsø, studier i Kristiania og Leipzig. Den dekker åra fra 1836 til 1872. Den andre delen består av kapitler om professoren, statsråden og salmedikteren fra 1872 til 1901. Hvert eneste kapittel bygger på grundige kildestudier, og i et omfattende noteapparat drøftes deres troverdighet og holdbarhet. Dette er førsteklasses, men her og der bærer boka preg av å være en nesten ubearbeidet kildesamling.
...
Forfatteren har på en beundringsverdig måte samlet alle materialer og alt verktøy han trenger. Men så oppdager han til sin forskrekkelse at for å reise et hus må ha sage en planke i to og kaste halvparten. Det har han ikke hatt hjerte til, i stedet har han bare lagt materialene til grunnmuren ett sted, reisverket et annet sted, taket et tredje sted og så videre. Men noe hus er det ikke blitt.
Likestillingen av alle kilder gjør at det er vanskelig å få helt tak på Elias Blix.

I boka «En mann fra forgangne århundrer — Overlege Johan Sharffenbergs liv og virke 1869-1965», trosser Søbye de etablerte normene om at biografier ikke skal være kildestyrt, og at de skal ha en tydelig fortellerstemme.

—Jeg gjør det motsatte, forteller Søbye, som både er statistikker, forfatter og bokanmelder i Dagbladet.
...
Totalt har Søbyes «arkivstudie» av Johan Scharffenbergs liv resultert i en tungvekter på 851 sider. Det er ekskludert fotnotene på 87 sider.

—Er det nødvendig å skrive så langt?

—Ja. Hvis leseren er ute etter å bli underholdt i tre fire dager, så er ikke dette den rette boka. Men jeg mener et dannet menneske bør lese 100 sider tekst hver dag. Det er en anstrengelse, men det er verdt det.