BlixBlog

Medan eg har hatt ei hektisk veke (omsetjarmøte i Bibelselskapet mandag-onsdag, undervisning i går og i dag), har Vårt Land halde oppe interessa for nynorsk bibel- og kyrkjespråk, som eg tillet meg å profetere om på måndag - til ei viss uro for ein av spesialistane på feltet, Per Halse (sjå kommentaren hans).

Onsdag melde domprosten i Molde, Øystein Bjørdal, at han

Vil ha fart på liturgirevisjonen
Domprost Øystein Bjørdal ønsker en raskere revisjon av høymesseliturgien. Han mener spesielt at den nynorske liturgien trenger en fornyelse.
---
- Det er noe med språket og liturgien som gjør at gudstjenesten kan oppfattes som for stiv og oppstykket. Da kan det fort oppleves for formelt og høytidelig, men det er forskjell på høytid og høytidelig. Det haster med en revisjon av dette, sier Bjørdal.
---
Øystein Bjørdal tar i bruk store ord når han beskriver problemene knyttet til dagens gudstjenesteordning.
- Liturgien skal være et levende møte mellom Gud og menneske. Men slik det liturgiske språket fungerer, blir ikke gudsnærværet i menneskenes liv godt nok ivaretatt. Det blir ofte noe opphøyet og fjernt over gudstjenesten. Og det påvirker kroppsspråket og formidlingen. På denne måten kan liturgien være med på å stenge for menneskers gudsforhold, sier Bjørdal, som samtidig understreker at ordenes teologiske betydning må bli ivaretatt.
---
Domprost Bjørdal understreker at et kirkelig, sakralt språk ikke må være fjernt fra det språket som folk bruker.
- Det språket som brukes i kirken må bære preg av inkarnasjonen, at Gud blir menneske. Dette er en sannhet som vi som kirke skal formidle. Vi må ikke gjøre dette til noe fremmedartet og opphøyet. Gud bøyde seg ned til menneskene. Dette må også få et språklig uttrykk som folk forstår.

Les meir.

Og torsdag var det vår tur - representerte ved Hans Johan Sagrusten:

Nynorsk-bibelen mer forståelig
Mange av de ordene som nynorskbrukerne ikke forstår i Bibelen, vil bli endret i den nye oversettelsen.

Konfirmantenes språk har vært avgjørende for valg av ord i den nye nynorskbibelen.
– Vi som arbeider med den nye nynorskutgaven av Bibelen, er glade for den oppmerksomhet som dette spørsmålet har fått den siste tiden. Mye skjer med språket hele tiden, også etter at vi utga prøvetrykkene på den nye nynorskutgaven, sier bibeloversetter Hans Johan Sagrusten i Det Norske Bibelselskap.

Sogneprest Theis Salvesen i nynorskkommunen Valle fortalte i Vårt Land lørdag at mange konfirmanter har problemer med å skjønne ord som er brukt i Bibelen. Om dette, sier Hans Johan Sagrusten:
– De fleste av de ordene som Salvesen klager på, vil bli endret i den nye oversettelsen. Vi som arbeider med oversettelsen, har hatt barn og ungdoms språkbruk for øye når vi har arbeidet med bibelspråket. Dette er et språk som er i stadig endring. Derfor har vi blitt nødt til å gjøre forandringer også etter at prøvetrykkene er ferdig, sier Sagrusten.
---
Forandringer. Gudbrandsdølen Hans Johan Sagrusten innrømmer at han selv har hatt problemer med å forstå noen av ordene som finnes i den nynorske 1978-utgaven av Bibelen.
– Ord som «duld» og «trylt» var helt ukjente for meg før jeg begynte å arbeide med dem som oversetter. Disse ordene blir endret i den nye oversettelsen, sier Sagrusten, som også kan røpe en del andre endringer:
* Mange «y-ord» blir endret til «ø-ord». For eksempel blir «fyrst» til «først».
* «Hjå» blir til «hos»
* «Or» blir i de fleste tilfellene erstattet av «ut av».
* «Åt» blir til «til».

Språkdirektøren. Språkdirektør Sylfest Lomheim har fungert som konsulent for Bibelselskapets nynorskoversettere. Han forklarer bibeloversetternes oppgave slik:
– De som skal oversette det Jesus sa, skal oversette det til ord som han ville brukt hvis han hadde snakket nynorsk i dag. Hvis det Jesus sa var vanskelig da han sa det, så skal det også være vanskelig for oss i dag. På samme måte skal det som var enkelt fra Jesu munn, også være enkelt å forstå for oss som lever i 2004, sier Sylfest Lomheim, som har snakket med sogneprest Salvesen på telefonen. Han ønsker ikke å gå inn i noen avispolemikk med Valle-presten, men han er kritisk til påstanden om at Bibelen er vanskelig å forstå for ungdom i dag.
– Ikke alt i Bibelen er enkelt og klart. Det må vi leve med, og det må en prest selvsagt forstå, sier Lomheim, som samtidig understreker at ord og uttrykk som brukes i Bibelen skal være i pakt med et levende språk. Han bruker ordet «vermor» som et eksempel på at språket forandrer seg.
– «Vermor» ble brukt i den forrige bibeloversettelsen fordi det en gang var et ord som ble brukt. Nå er ikke dette ordet lenger i bruk, og blir derfor ikke brukt i den kommende oversettelsen, sier Sylfest Lomheim.

Les meir.

Eg skal berre leggje til at vi har snakka om dette i omsetjargruppa på prinsipielt grunnlag (det har nok vore diskutert i styrande organ i Bibelselskapet og, men min omgangskrets rekk ikkje så langt) lenge før utspelet i Vårt Land denne veka, at vi er høgst merksame på at vi forvaltar ein verdifull tradisjon, at vi likevel nødig vil gjere Bibelen til eit museum for døde ord, og (dagens profeti) at eg ventar ein stor diskusjon om kva for ord og uttrykk som er verneverdige og kva som bør skiftast ut.