BlixBlog

I kronikken Flerkulturell, gjensidig integrering (Aftenposten.no) skriv Stein Ringen mellom anna:

Integrering er et risikabelt begrep. Det kan tolkes som om mindretallet skal absorberes i og bli likt med flertallet - "fornorskning" kunne vi si. Regjeringen går ikke i den fellen, og det er prisverdig at oppgaven for det nye direktoratet er "å integrere og inkludere". Ikke alle europeiske regjeringer klarer den balansegangen. I Frankrike, for eksempel, styres politikken av en idé om assimilering. Et resultat er det skammelige forbudet for muslimske jenter mot å bære hodesjal i skolen.

En grunn til at norske myndigheter balanserer tryggere er at vi har erfaringer å bygge på. Politikken overfor våre gamle minoriteter, særlig samene, var lenge basert på en idé om assimilering, om fornorskning. Den linjen viste seg uholdbar. Det var først da flertallet i Norge ble i stand til å akseptere samene på deres egne premisser og gi deres kultur og språk aktelse, at det kunne gjøres fremskritt i integrering i egentlig mening. Dette er også maktutredningens perspektiv. De sammenligner gamle og nye minoriteters posisjon i samfunnet og finner store forskjeller. Dels i levekår, men mer grunnleggende sett i aktelse.

Da fornorskningslinjen ble forlatt i samepolitikken til fordel for en idé om kulturell likeverdighet, gjorde vi et veldig sprang i mentalitet og tenkemåte. Den forståelsen flertallet har vunnet for respektfullt samliv med de samiske minoritetene gjenstår det å finne for de nye minoritetene.

Det er overraskende sjeldan den norske erfaringa med integrering av minoritetar blir trekt fram, men den skulle vere høgst relevant, ikkje minst i diskusjonar om skole- og utdanningsspørsmål. Er det norske storsamfunnet i stand til å lære av eigne meir og mindre vellukka erfaringar?

Les kronikken.
Kvifor BlixBlog er så oppteken av samiske spørsmål - og kvifor BlixBlog er skeptisk til Siv Jensen (og snart er det stortingsval).