BlixBlog

Biskop Bernt Støylen er ein av dei store salmediktarane i Noreg.
Nynorsklaget og Uranienborg menighet inviterer til seminar med foredrag, samtale og song.

Laurdag 24. april 2004 kl. 10.00–14.30
Uranienborg menighetshus, Daasgt. 17, 0259 Oslo

Høgmesse i Uranienborg kyrkje
Søndag 25. april 2004
Bernt Støylen-salmar

Gruppa Dvergmål, med Marit Mattisgard frå Øystre Slidre som den eine av utøvarane, gav dei frammøtte i Aurdal kirke ei rik kveldsstund fyrste påskedag. «Song i himmelsalar» var tittelen på programmet, der gruppa framførte hovudsakleg påskesalmar av Elias Blix i folketonedrakt.

Om du ikkje er klar over det, er Bjarte ikkje berre sunnmøring, men ekte hovdebygding. I vår samanheng kan det vere grunn til å nemne både at han er son av Aasen-entusiasten og Hovden-biografen Jens Kåre, og at han er oppkalla etter morfaren Bjarne Slapgard.

Den borgerlige fiolinen villeder oss, undertrykker oss, noen ganger passivt, andre ganger aktivt. På Barratt Dues Musikkinstitutt blir fiolinen for eksempel brukt aktivt som instrument for hjernevasking, som et nymotens lobotomiserende våpen mot den frie musikalske utfoldelse. På slike institusjoner benyttes fiolinen til å skape vidunderbarn for Dan Børge Akerøs talentiader; man tvinger musikalske ungjenter gjennom et fascistisk utdanningssystem som produserer russisk filolinkonsertspillende anoreksiaofre på løpende bånd. Der har du det torturapparatet som kalles fiolinen, og der alle gitarister er solide amatører i sjelen, og dermed den uutgrunnelige melankoliens apostler, er fiolinister alltid profesjonelle i sjelen, og derfor den selvfølgelige misantropiens apostler.

Ja det var eit Herrens Under / Utan Like under Sol.
Verdi laag i djupast Blunder, / Yver Graver Hanen gol:
Sjaa, daa rann or Livsens Os / Ut ein Straum av Liv og Ljos!
Daudens Engel Sverdet vender, / Daa Guds Son av Daude stender.

Å eg veit meg eit land heter egentlig «Barndomsminne fra Nordland». Første verset av Elias Blix' perle fremføres på Aspmyra i forkant av alle Glimts hjemmekamper. Her er teksten:

Å eg veit meg eit land
langt der oppe mot nord,
med ei lysande strand
mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er mest,
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette land!

Det er nå klart at den tidligere lederen for FNs våpeninspeksjoner i Irak, svenske Hans Blix, kommer til Bjørnsonfestivalen i Molde i august. Prinsesse Märtha Louise skal stå for åpningen, og Blix skal holde «åpningsforedraget».

Garborg var far og jeg og besøkte en gang vi kom fra Asker kirke. Mange år senere, da jeg som landbrukslærling var hos August Skjærpe på Jæren, besøkte jeg Garborg en søndag formiddag nettopp som han var kommet til Jæren.

1. Det er studietida på 1860-talet eg kjem til å konsentrere meg om i denne fasen. Eg konstaterer at ein 1800-talsstudent ikkje sette mange spor etter seg før han (som på denne tida utan unnatak var mann) gjekk opp til eksamen. I åra før eksamen er Elias Blix berre nemnd som stipendmottakar. Men det fortel da noko. Nordlandsstudentane var privilegerte slik, dei fekk stønad frå det Schytteske legat. Blix mottok 6 spesidalar i månaden fram til han tok embetseksamen, og det var nok eit økonomisk tilskot som kom godt med.
   
2. Men frå eksamensåret 1866 er det eit rikt og sers verdifullt materiale: Eksamensoppmeldinga (i røynda ein kort sjølvbiografi), samtlege skriftlege eksamenssvar til embetseksamen (som kan seie mykje om den teologiske profilen til Elias Blix), og sensurvedtaka.
   
3. Så var det praktikum og eksamensresultata der (vinteren 1868).
   
4. Så kjem perioden der Blix byggjer opp ei akademisk karriere. Han får reisestipend til utlandet (løyving i 1870 og 1871, reisa finn stad i 1871-1872), og deretter adjunktstipend (frå 1873).
   
5. Doktorgraden tok Blix ved det historisk-filosofiske fakultetet (1876), så arkivmaterialet her finst andre stader.
   
6. Men Det teologiske fakultet var svært involvert i at Blix vart utnemnd til professor i hebraisk (1879). Han vart no formelt knytt til det historisk-filosofiske fakultetet, men halve arbeidsplikta si hadde han ved det teologiske fakultetet, der han skulle avlaste professor Caspari.
   
7. Mellom anna tok han del i eksamensarbeidet gjennom mange år - med avbrot for statsrådstida, 1884-1888.
   
8. Ein interessant fase begynner ved professor Casparis død i 1892. Her er det mykje eg ikkje har heilt klårt for meg, men eg kjem ikkje til å ta opp denne tråden før neste år. På dette punktet kunne Blix vorte ordinær professor i Det gamle testamente ved det teologiske fakultetet, nok eit opprykk på den akademiske karrierestigen. Men han ville ikkje. I fleire år levde fakultetet med midlertidige løysingar (der det viktigaste elementet heitte Elias Blix), til den unge Simon Michelet vart utnemnd i professoratet seint i 1896.
   
9. I denne perioden hadde Blix fleire tunge akademiske oppgåver for Teologisk fakultet. Han var med i ein doktorgradskomité (Simon Michelet), i komiteen som vurderte kandidatar for professoratet i Det gamle testamente, og i det minste ein gong i komiteen som vurderte avhandlingar for Kronprinsens gullmedalje.

100 år med norsk bibeltekst
16. april 1904 godkjente Bibelselskapets styre den første hele bibelteksten som helt og fullt var oversatt i Norge. 100 år senere arbeides det stadig på den samme, tidløse oppgaven: å gi folket "Guds Ord på et språk de forstår". I 2004 arbeider Bibelselskapet med oversettelse på både bokmål, nynorsk, nord-samisk og tegnspråk.
---
Hele Det nye testamente var blitt oversatt til landsmål i 1880-årene, og i arbeidet med å lage en ny bibeltekst på riksmål, kunne en hente inn enkelte ord herfra. Elias Blix, som hadde vært med på nynorskteksten, ble også med i arbeidet med 1904-utgaven. Slik ble det hetende "gjøre en sorg" i stedet for "bedrøve" og "fullt viss på" ikke "fuldeligen forsikret om".

Engelen kvad / Yver daudstille Stad: / Krist er med Siger uppstaden!
Sigrande vel / Yver Ormen fraa Hel / Bøtte han Brotet og Skaden.
Syndi er sonad og Saaret grødt, / Livet av Daude er atter født.

Kristus stod upp / Som det Livstre i Knupp, / Som i all Æva skal bløma.
Skapande Liv / Han alt Drepande driv, / Dauden fyr honom maa røma,
So ved det Livstre til Herrens Pris / Eingong me livna i Paradis.

• Livstreet: 1 Mos 2,9; 3,22-24; Op 22,2
  
• Ormen: 1 Mos 3,1-5.14-15; Op 12,9-18; 20,1-3

EMMA ALVILDE MARIE BLIX, f. HANSEN
Da Christian Krohg i 1905 nede i Paris traff en ung mann som het Blix og var karikaturtegner, utbrøt han: "Så er De vel ikke sønn av kirkestatsråden?" "Jo nettopp," svarte ynglingen koldblodig.

Mange har sikkert delt Krohgs forbauselse over at den vittige karikaturtegner er sønn av den fromme salmedikter og alvorlige gransker i semittiske språk og gammeltestamentlig teologi. Forbauselsen pleier å gi seg når de får vite at karikaturtegneren også hadde en mor.

Emma Blix var født i Oslo i 1849 og døde der i 1927. Hennes far, snekkermester Hans Mathias Hansen, var en fremragende håndverker, som eksempelvis leverte møbler etter egne tegninger til Slottet, og man har nok lov til å tenke seg at Ragnvald Blix kan ha noe av sine kunstneriske anlegg fra ham – via sin mor. Tenker vi så på ånden i Ragnvald Blix' kunst, på hans blinkende vidd og karske humor, da kan det ha sin interesse å gjengi hva en av hennes andre sønner (hun hadde seks – og tre døtre) forteller: "Når det alltid hersket en livlig og naturlig stemning hjemme og når vi trivdes bedre hjemme enn ute, så var det ikke minst henne å takke, som med sitt muntre sinn aldri gikk trett i det daglige slit – – og bror Ragnvalds humoristiske sans tror jeg nok skriver seg meget fra henne."

Ulla Meyer, Norske mødre (Oslo: Jacob Dybwad, 1946), 138

Konsert
Columbi Egg: Dvergmål
Møtested for både helfrelste og nysgjerrige folkemusikkinteresserte. Det er åpent for alle som ønsker å lytte til akustisk folkemusikk fra hele kloden. Musikalsk vert er Gabriel Fliflet. Firkløveret Øyonn Groven Myhren (sang, seljefløyte), Jon Anders Halvorsen (sang, munnharpe), Marit Mattisgard (sang, langeleik) og Turid Spildo Nerdrum (sang, hardingfele) synger og spiller Elias Blix sine salmer.

Tidspunkt: 12.4 kl 20:30
Sted: Ludvig Bar, Neptun Hotell
Telefon: 55 30 68 00
Adresse: Valkendorfsgaten 8
5012 Bergen

Innlegget i maalstriden stod aa lesa i "Christiania-Posten" 12. mars 1861. Det bar ikkje noko merke, men professor E. Blix hev i minsto til huslyden sin late ord falla um at han var forfattaren. Stykket er forvitnelegt i seg sjølv; det syner at motmennerne ikkje er komne stort lenger no enn for 30 aar sidan. Og det er kanskje det einaste innlegg i dagsens strid fraa professor E. Blix.

Han var frilynd og frihuga som faae, og veik aldri av fraa dei vegjer som førde ei stor sak fram. Men han var ein freda mann og vilde heller jamna striden enn hogga kvast fram i. Ein vil sjaa at han ikkje var plent so spaklynd i dei fyrste studentdagar.

Fra det academiske Collegium
ved det Kongelige Frederiks Universitet.
Christiania den 23 Juli 1879
J.-No. 262

Under 10de d. M. har det behaget H. M. Kongen at resolvere:

"At Universitetsstipendiat, Cand. theol. Dr. philos. Elias Blix naadigst udnævnes til extraordinær Professor i Hebraisk ved Universitetet fra 1ste Juli d. A. at regne med Forpligtelse til efter det academiske Collegiums nærmere Bestemmelse ogsaa at afholde theologiske Forelæsninger og til at deltage i den theologiske Embedsexamen."

Hvilket herved meddeles.

T. H. Aschehoug
p. t. Collegiets Formand

Til det theologiske Facultet