BlixBlog

Avisa Nordland kan presentere store delar av innhaldet i sommarens Olsokdagar i Gildeskål. Stikkord: Hiphop på kyrkjebakken, religion og toleranse, pitesamisk kultur og taterkultur. Og MANGE konsertar!

Les meir.

Jesus, lyft ditt ljose Merke, / Du, som Myrkret yvervann!
Syn, at enn du er den Sterke, / Som mot Satan sigra kann!
Um han kjem i Engleham, / Fer med Lygn og Løynraad fram,
Um med Vald han vil oss herja, / Du, den Sterke, kann oss verja!
----------------------
Elias Blix, Nokre Salmar (4de aukade Utgaava; Kristiania: Samlaget, 1891), nr. 51

Til 3. sundag i faste hadde Blix i 1891 ein ny originalsalme, over evangelieteksten for dagen, Lukas 11,14-28. Salmen står framleis på nr. 109 i Norsk Salmebok, den er ein god fastetidssalme om kampen mot dei vonde maktene. Den er korta ned til det halve, og i motsetnad til "Av berre det Braud" meiner eg at denne salmen har tent på forkortinga. Kombinasjonen i 5. strofe av den underlege utsegna om "vonde Andar, sjaufald verre" med den restriktive haldninga til ein "andre bot" i Hebrearbrevet 6 er slåande, men problematisk.

Heile salmen.
Kjelde for bibelteksten: Bibelen.no
Måndagens Blix.

Ei anna hyggeleg melding i postkassa, frå Roger Lockertsen, Universitetet i Stavanger (gratulerer med universitetsstatus, Stavangerfolk): Uranienborg kyrkjelyd, Nynorsklaget og Norsk Hymnologisk Forening planlegg salmeseminar laurdag 28. mai. Etter Blix, Hovden og Støylen er det vekkingssong- og salmediktaren Matias Orheim som står for tur. Det er lyst til nynorsk gudsteneste i Uranienborg (kyrkjelyden Elias Blix høyrde til i åra 1883-1885 og 1886-1902) sundag 29. mai.

Over til noko meir hyggeleg: I dag har eg underteikna kontrakt med Det Norske Bibelselskap om eit større og meir formalisert engasjement i arbeidet med revisjon av den norske omsetjinga av Det gamle testamentet. Frå 01.08. og eitt år framover har eg 50 % stilling der.

Og dei 50 prosenta arbeidstid eg har att, skulle vere nok til å fullføre Blix-biografien - trur eg.

Ja, Elias Blix var sjølv engasjert i Bibelselskapets arbeid: Han var sakkunnig for den første bokmålsomsetjinga frå 1904.

Eg veit eg burde gje meg no. Men etter at eg blei merksam på VGs dekning av Dag Thorkildsens konspirasjonsteori i samband med bispevalet i Oslo, var freistinga for stor.

Kirkepolitiske konspirasjonsteorier
Mandag 21.02.2005 får medlem av Arbeiderpartiets kirkeutvalg, Dag Thorkildsen, betydelig taletid i NRKs dagsnyttsendinger til å fremme en konspirasjonsteori i forbindelse med bispevalget i Oslo: Det er i realiteten avgjort på forhånd, for et mektig kirkelig nettverk, foreningen "Velferden," jobber for den ene kandidaten, Ole Christian Kvarme. Kvarme er selv medlem av foreningen.

Thorkildsen støttes av Sigrun Møgedal, tidligere statssekretær i UD under Stoltenberg-regjeringen (Ap). "Slike nettverk må stanses," sier hun.

Senere samme dag kan Møgedal, som leder i Oslo bispedømmeråd, kunngjøre at flertallet i rådet ønsker tidligere personlig rådgiver i UD under den andre Brundtland-regjeringen (Ap), Trond Bakkevig, som biskop.

Tilfeldig? Kanskje.

Konspirasjonsteorier har en uimotståelig egenskap: Når de først er satt i spill, blir de umulige å imøtegå.

Hva ville skje om noen antydet at Thorkildsens utspill på et meget velvalgt tidspunkt var ledd i strategien til et kirkepolitisk nettverk med Arbeiderparti-tilknytning for å fremme SIN kandidat i bispevalgkampen ved å mistenkeliggjøre en annen? En klassisk "drittpakke," med andre ord?

Flere strategier ville stå til disposisjon, alle like håpløse. En kunne møte antydningene med taushet. Men ettersom "den som tier, samtykker," ville det bare tjene til å styrke konspirasjonsteorien. Nei, de involverte måtte ta avstand fra slike beskyldninger om sammenblanding av roller, det er jo også en svært alvorlig anklage. Men siden alle vet at dette er noe de MÅ si, ville ikke konspirasjonsteorien dø av den grunn. Tvert imot, den ville vokse i styrke proporsjonalt med styrken i dementiene. Folk i maktposisjoner er i utgangspunktet under mistanke. Jo høyere de benekter noe, jo sterkere blir troen på at de har noe å skjule.

Konspirasjonsteorien er et uslåelig regigrep. Det er ikke vanskelig å gjennomskue, men det virker. Hver gang. Thorkildsen vet det fra før, det vi nå opplever er en reprise fra en debatt som gikk over flere spaltemeter i Aftenposten våren 2000. Denne gangen er det NRK og VG (22.02.) som sluker agnet.

Konspirasjonsteorier har generelt større underholdningsverdi enn forklaringspotensiale. Det er ingen ulempe i et samfunn der underholdningsverdien er det eneste som teller på den offentlige arena. Det kan nok hende at enkelte nostalgikere vil savne idealer som åpen meningsutveksling og journalistisk kildekritikk. Men så lenge noe er gøy, er det vel ikke så farlig om det er sant.

Anders Aschim, Ytre Enebakk

Elias Blix Pedersen var fødd på Våg i Gildeskål onsdag 24. februar 1836. I dag er det altså 169-årsdagen hans. Den må vi markere, med eit reint norsk flagg, sjølvsagt.

Og i går var det 123-årsdagen til sonen Helge Blix (1877-1952).

"Kvinna, sjaa di Tru er stor. / Som du vil, det gange!"
Fraa det rike Naadens Ord / Strøymer Livsens Ange.
Det var Herrens Ord ein Gong / Til ei Heidning-Kvinna,
Som, so langt der ljodar Song, / Stødt skal Hjarta vinna.
----------------------
Elias Blix, Nokre Salmar (4de aukade Utgaava; Kristiania: Samlaget, 1891), nr. 50

Først her kjem den eigentlege evangeliesalmen for 2. sundag i faste, bygd på forteljinga om den kaananeiske kvinna i Matteus 15,21-28. Om Blix kjenner Grundtvigs tekst frå 1853 i original eller berre gjennom Landstads salmebok (nr. 276), spelar lita rolle, Landstad følgjer originalen svært tett.

Til denne sundagen har altså Blix ikkje levert noko originalt bidrag. Landstad har både Luthers "Af Dybsens Nød" (nr. 273), Brorsons "O Gud, Forstanden fatter ei" (274) og Grundtvigs "Kvinne, se din Tro er stor" (276).

Heile salmen.
Kjelde for bibelteksten: Bibelen.no
Gårsdagens Blix.

Min Gud, kor vis er all din Veg, / Kor undarleg din Styrnad!
Min Tanke ei kann fylgja deg / Og lova rett med Vyrdnad,
Kor vist du fører dine Smaa, / Kor vel du Allting lagar / Alle Dagar,
Helst naar det hardt gjeng paa / Og Hjartat raadlaust klagar.
----------------------
Elias Blix, Nokre Salmar (4de aukade Utgaava; Kristiania: Samlaget, 1891), nr. 49

Brorson-salmen "O Gud! Fornuften fatter ey / Din Forsyns skiulte Naade" har vore med frå 1870, utan store endringar. Blix var vel nøgd med forma.

Heile salmen.
Tidlegare kommentarar: 1870-, 1883-utgåva.
Gårsdagens Blix.

Eg har ikkje for vane å blande meg i kyrkjeleg debatt. Men det hender ein sjeldan gong at freistinga blir for stor. Til dømes då eg høyrde dagsnytt-sendingane til NRK i dag tidleg. Eg har sendt dette innlegget til Vårt Land. Det er jo ikkje godt å vite om dei vil publisere slikt, så det er best du får det her. Åtvaring: Bokmål.

Den norske kirkes ”Velferd”

Bispevalget i Oslo er i realiteten avgjort på forhånd. Et mektig kirkelig nettverk, foreningen ”Velferden,” jobber nemlig for Ole Christian Kvarme. ”Dette er det mektigste forum du finner i norsk kirkeliv i løpet av det 20. århundre. Det er ingen som har innsyn i hva som skjer der. Dette er en trussel mot hele det kirkelige demokratiet,” sier professor Dag Thorkildsen, Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, ifølge NRK 21.02.2005. Han tilføyer: ”Det som skrives rundt nominasjonen og avstemningen av biskoper blir et narrespill fordi det hele er avgjort på kammerset på forhånd.”

Intet er som en god konspirasjonsteori avlevert i rett tid, i dette tilfelle samme dag som Oslo bispedømmeråd skal avgi sin innstilling om hvem som bør bli ny biskop i Oslo. Vi som ikke vet bedre, kunne komme i skade for å tenke den tanken at Thorkildsen må tilhøre et eller annet kirkelig nettverk som jobber mot Kvarme. Tanken er ikke spesielt konstruktiv, så det er best vi lar den ligge.

Thorkildsens utspill vil gi oss gleden av å oppleve i reprise en debatt som gikk over flere spaltemeter i Aftenposten våren 2000. Posisjonene er forutsigbare: Representanter for ”Velferden” – ja, foreningen finnes – vil forsikre at det dreier seg om en uskyldig teologisk selskapsklubb, og at foreningen som sådan ikke har noen mening om hvem som bør bli biskop i Oslo, mens Thorkildsen vil fortsette å kverne på sin konspirasjonsteori. Skyttergravskrig er nok på dette tidspunktet den eneste mulige strategi for de stridende, og temmelig uinteressant for alle oss andre. Men på lengre sikt åpner utspillet for interessante handlingsalternativer og forskningsoppgaver.

Velferden ”har til enhver tid hatt 12 medlemmer, og foreningen møtes et par ganger i året for å spise middag, og drøfte en aktuell kirkelig sak. Foreningen har hatt, og har, utvilsomt atskillig uformell makt i kirkelivet,” opplyser Thorkildsens kirkehistorikerkollega ved Menighetsfakultetet, Vidar Haanes, i boken ”Hvad skal da dette blive for prester?” (1998), s. 468. Jeg deler Thorkildsens skepsis mot denne typen lukkede fora. Det faktum at konspirasjonsteorier av denne typen er så lette å selge og så vanskelige å avlive, er i seg selv grunn god nok til å mene at fenomener av typen ”Velferden” er uheldige for Den norske kirkes velferd, og at det ville være klokt av foreningen å arbeide i retning av sin egen nedleggelse. Det trengte ikke være noe prestisjenederlag for den ærverdige og tradisjonsrike forsamling. Om jeg er riktig orientert, kan ”Velferden” markere et slags hundreårsjubileum i 2008. Det kunne være et utmerket påskudd til å se tilbake, utgi et jubileumsskrift, holde en dundrende fest og nedlegge foreningen.

Professor Thorkildsens forskning om mer og mindre skjulte kirkelige nettverk der saker avgjøres etter at ”noen har snakket sammen”, er utvilsomt svært viktig for alle som ønsker åpen og offentlig debatt om vesentlige spørsmål i kirken. Den bør gi inspirasjon til en bølge av kirkehistorisk forskning og undersøkende journalistikk. Det ville for eksempel være ytterst interessant om noen kunne kaste lys over de mer og mindre formelle nettverk som har knyttet – og knytter – enkeltpersoner ved Thorkildsens arbeidsplass, Teologisk fakultet, til det forum som framfor noe har en historisk kultur for avgjørelser etter at ”noen har snakket sammen” – Det norske arbeiderparti. Kan det for eksempel tenkes at slike kanaler har spilt en rolle i forbindelse med en og annen bispeutnevnelse?

For ordens skyld: Jeg er selv med i et lukket nettverk der Ole Christian Kvarme er medlem. Jeg bør naturligvis tenke igjennom det. Det dreier seg om et faglig forum for studier av jødedommen fra antikken til vår tid. La meg derfor presisere at dette nettverket, så langt jeg kjenner til, ikke har tatt stilling i striden om hvem som bør bli biskop i Oslo, og at Kvarme ikke er min kandidat, jeg heier på en annen. Jeg har imidlertid ingen kirkepolitisk eller geografisk posisjon som skulle tilsi at mine preferanser har offentlig interesse.

Anders Aschim, Ytre Enebakk

Or Djupsens Naud eg ropa maa, / Aa Herre, du maa høyra!
Mi Bøn so mildt du merke paa / Med Miskunns opne Øyra!
For um du Synder agta vil / Og Misgjerd leggja Merke til,
Kven kann fyr deg daa standa?
----------------------
Elias Blix, Nokre Salmar (4de aukade Utgaava; Kristiania: Samlaget, 1891), nr. 48

Først no (1891) kjem gjendiktinga av den klassiske Luther-salmen "Aus tiefer Not schrei' ich zu dir" (1524), plassert på 2. sundag i faste. Det bibelske grunnlaget er Salme 130. Blix har nok kjent både Kingos og Landstads gjendiktingar (nr. 273 i Landstads salmebok).

Heile salmen.
Kjelde for bibelteksten: Bibelen.no
Sist sundags Blix.

I Oslo i kveld? Dette må du ikkje gå glipp av!

(Ja, eg kjem, eg skal spele bratsj).

Av berrre det Braud, som gror paa Jord, / Kann Menneskja ikkje liva.
Det livande Braud er Herrens Ord, / Som Livet i Gud kann giva.
Som Manna det fell i hungrig Hug, / So Hjartat av Lyst maa biva.
----------------------
Elias Blix, Nokre Salmar (4de aukade Utgaava; Kristiania: Samlaget, 1891), nr. 47

Første sundag i faste i dag. Denne salmen er ein meditasjon over den første av dei tre freistingsscenane i Matteus 4,1-11, evangelieteksten for dagen. Brødet er eit symbol med ein svært rik bibelsk klangbotn. Guds omsut for det daglege brødet er ein streng som svingar med, frå forteljinga om manna-underet i ørkenen til den fjerde bøna i Fadervår. Men like tydeleg er strengen "Mennesket lever ikkje berre av brød". Første og siste strofe av salmen formulerer dei to bibelske hovudtankane: "Det livande Braud er Herrens Ord" (1); "Du Jesus, som sjølv er Livsens Braud" (6).

Salmen står i Norsk Salmebok på nr. 558, men i skamklypt utgåve. Det kan nok vere at ikkje alt i Blix-teksten er like godt (sjølv har eg størst problem med den femte og nest siste strofa). Men her har ein gjort det kunststykket å fjerne alle spor av evangelieteksten som i si tid var utgangspunktet for salmen. Dette er ikkje den salmen Blix skreiv, og det gjeld sjølv om kvart ord i Norsk Salmebok nr. 558 er skrive av Elias Blix!

"Om Blix's evangeliesalmer vil jeg til slutt si at vi kan ikke forkaste dem alle til hope. Jeg vet iallfall en som vil bryte igjennom: "Av berre det braud, som gror på jord, kann menneskja ikkje liva," skreiv hymnologen H. Blom Svendsen (1955, s. 116) velviljug.

Likevel er ikkje salmen så mykje i bruk. Eg trur valet av ein lite kjend Jakob Sletten-melodi i Norsk Salmebok var uheldig. Blix oppgjev sjølv tonen "Den signede dag som vi nu ser". Meir vellukka, synest eg, er "Jeg vet meg en søvn i Jesu navn" (sjå Norsk Salmebok 856), som i Landstads reviderte og Nynorsk Salmebok.

Heile salmen.
Kjelde for bibelteksten: Bibelen.no
Fredagens Blix.

Den første definisjon Elias Blix støytte på av begrepet "salme," er å finne i H. J. Thue, Læsebog i Modersmaalet for Norske og Danske (Kristiania: Wulfsberg, 1846). På Tromsø seminar hadde dei Thues lesebok i andre og siste klasse, det vil for Elias Blix sin del seie skoleåret 1854-1855. Stoffet i boka er strukturert etter sjanger, men på hyperformalistisk vis og med svært mange kategoriar og underkategoriar. Salmen er handsama under rubrikken "lyrisk Poesi," ikkje under "didaktisk Poesi". Det er interessant, eg trur ikkje Kingo eller andre luthersk-ortodokse teologar ville tenkt på same måten. No er det kjenslene som står i fokus, ikkje kunnskapen. Dette er romantikken i full bløming. I teologien er det særleg Friedrich Schleiermacher (1768-1834) som introduserer den tanken at teologi mest har med religiøse kjensler å gjere.

Det aktuelle avsnittet hos Thue lyder slik (s. 25-26):

--- saa er det ved den anden Gren af den subjektive Poesi, den lyriske, selve Følelserne, der udgjøre det poetiske Stof.

Den lyriske Poesi er det umiddelbare Udtryk i Sproget for idealiserede (eller til Ideer ophøiede) Følelser, det poetiske Afpræg af et bevæget og begeistret Gemyt.
---
Stoffet for den religiøse Sang eller Psalmen er Følelserne, der vækkes ved Betragtningen af Guds Storhed, Menneskets Forhold til ham, Religionens trøsterige Lærdomme og den religiøse Betydning af visse Livs- og Naturforholde. Varm kristelig Følelse, Fromhed og Simpelhed ere Egenskaber, som ikke bær savnes ved Psalmen.

Det ser ikkje ut til at Elias Blix sin poetiske praksis har teke skade av Thue. Salmane lever nok opp til krava i siste setning. Men å redusere dei til kjensleprodukt av Thues modell, ville vere å gjere dei urett.

Vaar Gud han er so fast ei Borg,/ Han er vaar Skjold og Verja.
Han hjelper oss i all den Sorg, / Som Hjartat her vil herja.
Vaar gamle Fiend gram / Med Aalvor no fer fram.
Stor Magt og mangfald List, / Det er hans Vaapen visst.
Paa Jord er ei hans Like.
----------------------
Elias Blix, Nokre Salmar (4de aukade Utgaava; Kristiania: Samlaget, 1891), nr. 46

Det er fastetid, og første salme ut er Luther-salmen over alle andre, "Ein' feste Burg ist unser Gott". Den har vore med i Nokre Salmar heilt frå 1869-heftet.

Det er eit mønster at Blix gjer mange endringar frå første til andre utgåve av salmane sine. Men da har dei som regel funne forma si. Men i denne salmen gjer han dessutan ei rad større og mindre endringar frå 1883- til 1891 utgåva.

Salmen hadde ein heilt spesiell status som evangelisk-luthersk kjernesalme, og det fanst ei rad omsetjingsforsøk også på bokmål. Sjå H. Blom Svendsen, Norsk salmesang, 3.152-154.

Heile salmen.
Tidlegare kommentarar: 1869-, 1883-utgåva.
Onsdagens Blix.

Den gode Gud / Ei Kyrkjebrud / Aat Sonen vilde vinna.
Men ho var seld / Fyr Skuld og Gjeld, / Ved Daudsdom feld;
Men Gud daa Raad kann finna.
----------------------
Elias Blix, Salmar og Songar (Oslo: Olaf Husebye, 1900), s. 38-41

Også Salmar og Songar har ein salme til "Fastelagssundag", med overskrifta Kristi Brud. Salmen kom aldri inn i noka autorisert salmebok, og eg kan ikkje seie at eg kjenner det som noko sakn.

Tanken om kyrkja som Kristi brur (ofte applisert på den einskilde kristne) er eit klassisk kristent tema. Den store nordiske bruremystikaren er Brorson. I vår tid er det ikkje så lett å aktualisere denne tradisjonen, og eg har ei kjensle av at det ikkje var enkelt i 1900 heller. Det kvinnesynet som ligg under er og blir problematisk.

Men både dei mystisk-erotiske assosiasjonane og det negative synet på "verda" i denne salmen har bibelsk forankring. Sjå Efesarbrevet 5,25-32, Johannes 14,1-4 og 17,9-16.

Heile salmen.
Gårsdagens Blix.

No møte aalmennt, Kristenfolk, / Og syng med Lyst og Gleda!
At me som Naadens trugne Tolk / Kann takka Gud og kveda
Um Frelsa, som han heve gjort, / Det Naadens under sant og stort,
Det dyrt han heve kostat.
----------------------
Elias Blix, Nokre Salmar (4de aukade Utgaava; Kristiania: Samlaget, 1891), nr. 45

Denne klassiske Luther-salmen kom med i 1883-utgåva av Nokre Salmar, og eg skreiv ein kommentar der. Men peikarane i den kommentaren går til "døde" sider. Dersom du vil lese originalteksten og høyre melodien, kan du følgje denne peikaren i staden.

Heile salmen.
Tidlegare kommentar (1883-utgåva).
Laurdagens Blix.

Kor har dei slitestyrken sin frå, Blix-salmane? Kva er det som har gjeve dei klassikar-status?

Svaret er sjølvsagt samansett. Dei er nære. Både språket og bileta gjev heimekjensle. Ikkje berre slik himmelsk heimlengt som ein finn i pilegrimsfromheit til alle tider, men kjensla av å vere heime her og no.

Dei er vakre. Eg har fleire gonger sitert Einar Økland si utsegn om å gå i gode sko på den smale veg. Det var særleg dei estetiske kvalitetane ved Blix-salmane som var utgangspunkt for den utsegna.

Men ein samtale eg hadde i helga, sette meg dessutan på ein annan tanke: Blix-salmane formulerer ei tru i passeleg store ord. Ikkje smålåtne, Gud er stor og frelsa er eit mysterium så stort som noko. Ikkje banale heller, langt ifrå. Men slik at vanlege folk kan ta orda i munnen utan å kjenne at den blir for full. Ein treng verken vere sprenglærd eller sterkttruande for å syngje med. Det er så mykje patos i verda, så mange ord som kjennest for store ut.

Ja, sko-metaforen er framleis høveleg: Gode og passeleg store sko for den smale veg.

God tur!

Flaggbilete: ITA's Flags of All Countries

Sjaa, Jesus gjeng til Jordans Aa, / Og der han døypast vilde.
Johannes honom tel ifraa / Med bljuge Ord og milde.
Men Jesus segjer: So er rett, / Det i Guds Raadgjerd so er sett,
Hans Vilje maa me fremja.
----------------------
Elias Blix, Nokre Salmar (4de aukade Utgaava; Kristiania: Samlaget, 1891), nr. 44

Sundag før faste, eller "Fastelagssundag", som er overskrifta i Nokre Salmar, har fått ny evangelietekst sidan Elias Blix' tid. Evangeliet denne salmen byggjer på, er Matteus 3,13-17, forteljinga om Jesu dåp. I vår tid er det 1. sundag etter Kristi openberringsdag som er "Jesu dåps sundag".

Dei to første strofene er nokså rett fram ei attforteljing av evangelieteksten. Dei fire siste er ein tekstmeditasjon, ikkje eigentleg ei preike. Her går "Eg"-personen i salmen inn i evangelieteksten, stiller døyparen Johannes' spørsmål og gjev eit svar forma både av evangelisten Matteus og av Martin Luther. Samanhengen mellom Jesu dåp og den einskilde kristnes dåp vert framheva. Alt er tradisjonelle dogmatiske motiv.

Heile salmen.
Kjelde for bibelteksten: Bibelen.no.
Onsdagens Blix.

Det Folk, som frægt vil vera / Og vinna Lukka lang,
Det høgt Guds Ord maa bera / Som Ljoset paa sin Gang.

So høyr Guds Ord med Age, / Aa Land, høyr Herrens Ord!
So fagert som ein Hage / Du lysa kann i Nord.
----------------------
Elias Blix, Salmar og Songar (4de Kristiania: Olaf Husebye, 1900), s. 36-38

Vi er a jour! Dagens Blix har nådd att kyrkjeåret. Til helga vil du finne salmane til sundag før faste frå fjerde utgåve av Nokre Salmar på denne plassen.

I mellomtida kostar vi på oss eit ekskurs til den siste samlinga Elias Blix gav ut. Også i Salmar og Songar (1900) står det ein salme til "Sundag Sexagesima" eller Såmannssundagen. Guds Ord gjer Lands Lukka, står det til overskrift. Ved sida av "Gud signe vårt dyre fedreland" er "Det folk som frægt vil vera" (Norsk Salmebok 560) den salmen som klårast koplar nasjon og religion ved hjelp av det bibelske biletet av Edens hage. Dette er gammaltestamentleg land-teologi, med Noreg i rolla som det heilage landet. Denne "God's Own Country"-tanken er som kjent ikkje heilt uproblematisk. No kan ein ikkje seie at Blix knyter Gud eksklusivt til Noreg. Men minoritetsproblematikkar hadde han knapt særleg tanke for.

Eit anna spørsmål desse salmane reiser, er om ein berre kan dyrke Gud dersom ein dyrkar jorda. "Folk med kristne Dygder, med god og gudleg Sed" bur nemleg "sælt i sine Bygder". Som kjent budde Elias Blix sjølv i byen gjennom det meste av livet, og ein får håpe at det går an å bu der òg "i Lukka, Ljos og Fred" - men dette er aldri tema i ein Blix-tekst.

Det nasjonale motivet vert tydelegare med alderen i Blix si salmedikting. Men han tek opp ein tråd her som alt er tydeleg i ungdomsdikta hans frå rundt 1860, så nytt er dette ikkje.

Og i siste strofe er trådane samla:

Gud, lat ditt Ord daa fylla / Kvar Heim fraa Fjell til Strand
Og med sitt Ljos faa gylla / Vaart fagre Fedraland!

Heile salmen.
Gårsdagens Blix.

Eg har prøvd å skrive nokre ord om Elias Blix si deltaking i Lofotfisket, utan heilt å kjenne at eg fekk det til. Det har i det minste inspirert meg til å finne fram ei bok eg lenge har tenkt å lese, Johan Bojers Den siste viking - sjølve monumentet over lofotfiskaren i norsk litteratur. Det mykje å ause av her. Men eg MÅ sitere dette avsnittet om kyrkjebesøk og salmesong:

Søndagen kommer. Og nå husker noen og hver at her fins en kirke, og at det er preken i dag.

Det er reint merkelig som kirken blir full.

Der kommer fiskerne, én etter én, gjennom smale stier i snøen, og i dag har de ikke søvest og busserull, men vadmelskofte og stor, breibremma hatt. Men en og annen har sjøstøvler på, for ellers har de ikke annet enn tøfler å gå i. Kirkeklokkene klinger utover berg og hav.

Og inn steig karene med snø på de tjæresmurte støvlene, og da de alle var vant til de ringeste plassene i gudshuset der heime, så begynte de å stuve seg sammen på aller bakerste benken i dag. Men da det ikke var mulig for flere å pine seg ned akkurat der, så vågde én seg inn på den neste, og slik kraup de framover, stol etter stol. Da Per Suzansa kom, ble han reint vanmektig fordi han skulle fram til nest fremste benken, der poståpneren og telegrafstyreren satt. Det var et hell at Kristaver Myran og sønnen hans holdt til i stolen like bak, for da var det som ei hjelp i nærheten. Og like ved var det han Jakob. Han var den eneste som ikke hadde særskilte kirkeklær, det var den vanlige busserullen og den samme islandske trøya. Men han hadde barbert seg på overleppa, som nå var blitt ganske blå.

Salmen steig. Det kom en bekket neve bort til Kristavers salmebok for å holde i den ene kanten, mens gubben sjøl fulgte med i teksten. Det var Jakobs neve. Og for en tommelfinger! Den hadde nok verkt i stykker i si tid, for neglen var borte, den var nærmest en klump, snurpa sammen på enden. Men Jakob hadde stemme, og litt etter litt famla han seg fram til den rette tonen, hevde de brune øynene opp under brynene og sang og stemte i.

Det ble sang. Her var ungdom som var med i kor i heimbygda, de tok over- og understemmer der de satt. Lys tenor svang seg opp under det høge hvelvet, basser rullet tyngre etter, mellomtoner fylte ut, gamle, skjelvende salmerøster hinka med. Det var ei god stund sia sist. Denne sangen minte om hav, om dønning, om vind og vær. Men alle sang.

Og for alteret lå den unge presten på kne, og han kjente denne måten å synge på. Han kjente seg så underlig til overs, for det han skulle gi disse havmenn, det hadde de alt fått i salmen. Der satt de nå og sang seg opp til ei tru, åpna hjertet sitt. Salmen var bønnen deres. De ante knapt hva ord det stod i verset, det var deres egen lønnlige tanke som salmen bar opp til den høgste. Han som til daglig drakk, svor, sloss, og ellers tenkte bare på fangst og penger, i dette øyeblikk kasta han denne hamsen og ble sjøl en salme, som durte, steig, tonte oppover og stadig oppover. Prest, preken – overflødig.

Det lød en tenor høgre enn de andres. Den kom fra Kaneles Gomon. Han sang så høgt og så herlig at mange snudde seg og ville se hvem det var. Men når stemmen tok slik overhand, så var det kan hende fordi han tenkte på søstera og den gamle halvblinde faren. Han hadde skrevet bare et eneste brev heim, og pengene hadde han klatta bort til stas og fjas. Det er best å synge, Kaneles. Syng, syng, for det mangler en del på at du er som du skulle være.

Men endelig må jo presten fram på prekestolen, og nå står han der og venter på at siste strofen skal rulle bort. Den lyse mannen med brillene er vel omkring de førti. Og han veit at når han nå begynner å tale, da blir de døve og sløve. De hører orda hans som en dur. De vakner først når de får synge igjen, for i salmen kan de søke nettopp det de trenger, og gi akkurat det som de evner å gi. Hvorfor står han vel her!
(Johan Bojer, Den siste viking [1921], kap. 20)

Det er so godt aa vitja / Guds Hus og Heilagdom paa Jord.
Det er so sælt aa sitja / Og lyda paa Guds gode Ord.
Der er det godt aa tjelda / Fyr trøytte Ferdamann.
Der inn ved Livsens Kjelda / Gror Liv i aude Land.
Og der den Kjelda surlar, / Der byggja Fuglar smaa.
Den arme Duva kurlar / Og lengtar dit aa naa.
----------------------
Elias Blix, Nokre Salmar (4de aukade Utgaava; Kristiania: Samlaget, 1891), nr. 43

Denne salmen set eg svært høgt. Den er kan hende den beste samanfatninga av Elias Blix' karakteristiske kyrkjefromheit. Som eg har skrive før:

Skal eg plukke ut ein programsalme i produksjonen til Elias Blix, er denne ein sterk kandidat. Her finn du både det fine nettet av bibelske referansar, den doble forankringa i kvardagsliv og kyrkjerom, naturbileta og nasjonsbygginga på bibelsk grunn.

Heile salmen.
Tidlegare kommentarar: 1875-, 1883-utgåva.
Gårsdagens Blix.